Ting skjer så sakte, det er nesten som om verden stoppet opp. Man skulle tro det snart kom skummel musikk som i skrekkfilmene. Jaeh, dette var da litt av det jeg tenkte på skolen i dag. Jeg var helt alene på den store, superstore, megastore skolen. Litt skremmende. Trodde nesten at det skulle komme frem et spøkelse eller noe. Det gjorde det jo ikke, og da jeg sto der var jeg nok overglad pga det, men nå i ettertid hadde det vært kult om det kom et spøkelse (eller, gjenferd da). For en historie det hadde blitt. Kanskje ikke alle ville trodd på den men.

Hvorfor var jeg på skolen alene? Jo, jeg hadde hatt samtale med en lærer og alle hadde gått for dagen. Selvfølgelig sto vesken min på datarommet og jeg var på desperat jakt etter en lærer. Mobilen min var i vesken, skjønner dere. Det hadde vært selvmord om den ikke ble med hjem. Mildt sagt.

(Ja, håret er slitt. Ja, jeg skal snart klippe meg, timen venter.)