Da jeg skulle hjem fra Carro, sto vi og ventet på bussen. Det var fem minutter til den skulle komme, og den går hvert kvarter. Det gikk ti minutter, tyve minutter, så begynte jeg å få så kalde tær, at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Det gjorde så vondt. Tretti minutter. Tærne mine ble så kalde, at jeg kunne ikke kjenne at jeg hadde de, bare en intens smerte. Førti minutter gikk. Jeg begynte å bli så kald, at jeg fikk problemer med å stå oppreist, og måtte bøye meg for å få puste normalt. Femti minutter gikk, fremdeles ingen buss. Carro, som hadde fått så hvite lepper - ikke blå, hvite - ville at vi skulle gå hjem til henne igjen, fordi det var så kaldt. Men jeg klarte ikke å gå. Etter seksti minutter kom endelig bussen, og han som satt på den er den teiteste bussjåføren jeg har møtt. Han fikk en liten hilsen av meg, før jeg gikk å satte meg. "Bitch!".

Fy søren ruter, etter deres "ruters reise garanti" står det:

1: Alle avganger blir kjørt. FEIL

2: Vi er ikke forsinket. FEIL

3: Vi kjører ikke for tidelig. FEIL - tidligere idag gikk en buss to minutter for tidelig. Jeg så det.

Da jeg skulle bytte buss, så var jeg så kald at jeg og Carro dro på Kolsås senteret, siden jeg ikke klarte å gå. Måtte ta av meg skoene og sokkene for å få de varme igjen. Sykt ekkelt på et senter, men jeg taklet ikke å ha så frossene tær. Hadde de vært blå, hadde jeg saksøkt ruter.