Jeg har nettopp brukt en time på å fikse øyenbrynene mine. Ganske lenge, men de ble ganske bra! Og de trengte det virkelig. Har ikke fikset de skikkelig på kanskje tre uker. Uakseptabelt. Nå har jeg i hvertfall rettet på min forferdelige sløvhet angående brynene, og føler meg bra igjen. Du verden hva et par øyenbryn kan gjøre med humøret og ens komfort. 

Når jeg først snakker om øyenbryn må jeg bare fortelle om en sånn fyr jeg møter på fra tid til annen, som jeg heldigvis ikke vet hva heter. Å vite det, ville vært en skam. Han har så syke monobryn, at det skulle ikke vært mulig å ha en så stor hårvokst mellom øyenbrynene. Men, han har altså det. Første gang jeg så han, var da han skulle spørre om veien, og han spurte selvfølgelig meg - og jeg klarte ikke å fokusere på noe annet en det ene øyenbrynet han hadde. Jeezez, det var helt forferdelig. Jeg måtte bare gå, så fikk han finne veien selv.